02-June-07 Oslo Concert Review

Dagsavisen: Van–Music Man

Here is the English translation.

Oslo Konserthus

Dette skal ifølge rockens vitenskapsmenn ha vært hans 33. konsert her i landet, men det er slutt på de gode tidene da Van Morrison var en fast gjest på de lokale rockeklubbene. Etter å ha fartet rundt på Konserthuset, Rockefeller, Spektrum og John Dee (!) som en nesten hverdagslig gjest er det nå sju år siden forrige besøk, på Norwegian Wood-festivalen i 2000, og en opptreden med Linda Gail Lewis like etterpå. Ikke alt er som før, men det gjorde godt å se ham igjen.

Vi venter oss ikke lenger de store sensasjonene fra Van Morrison. Han har funnet seg behagelig til rette i sin lovprisning av amerikansk musikk, blues, soul, country og rock 'n' roll. Han begynner med «Let The Whining Boy Moan», som til tross for den klagende tonen setter standarden for en kveld som først og fremst preges av sofistikert, selvtilfreds underholdningsmusikk. Selv en versjon av «St. James Infirmary Blues» blir mer pen enn lidende.

20 sanger får han plass til på en kveld som denne. Svært få av dem hører til blant dem som er alminnelig kjent som hans største hits, og det er vel heller ikke noe stort poeng for et publikum som må oppfordres til å bli med på notene på «Brown Eyed Girl» mot slutten av konserten. «Moondance» blir rotet bort til å presentere hans ni personer store orkester. Høydepunktet blir i stedet «Magic Time», et av kveldens eneste besøk i den gamle irske mystikken, der Van Morrison kan synge «andtheroadtheroadtheroadtheroad that never ends» på sin karakteristiske måte, og få tiden til å stå helt stille – igjen.

Humøret er upåklagelig til Van The Man å være, han sier ikke stort, men prøver heller ikke å late som han mistrives, slik vi av og til har fått mistanke om før. Bandet spiller lavt og forsiktig. De store utblåsningene glimrer med sitt fravær, han gjør ingen forsøk på å gjøre dette til en vill natt med gjengen.

Van Morrison er kort og godt ikke The Rolling Stones, som han merkelig nok skal være oppvarmingsartist for senere i sommer. Da kan det vel være nødvendig å skru opp både lyd og tempo et par hakk. Van Morrison er uansett best i sin helt egne verden.

Setlist:
Whinin' Boy Moan
Stranded
Big Blue Diamonds
Foggy Mountain Top
Magic Time
Moondance
Who Can I Turn To?
Bright Side Of The Road
There Stands The Glass
Back On Top
Saint James Infirmary
Have I Told You Lately That I Love You
I Can't Stop Loving You
Playhouse
Stop Drinking
One Irish Rover
Precious Time
Brown Eyed Girl
Help Me>Shake Your Money Maker